131 Du er så herskesyk, slik som du er,
som en med skjønnhet hovmodig blir fæl;
men vet du er, blant alle jeg har kjær,
den vak...
132 Jeg elsker dine øyne, for de lider
når jeg blir pint av hatet i ditt hjerte;
de kler seg svart, liksom i sørgetider
mens de...
133 Fordømte hjerte gjør at mitt må klage
for dype sår det gir meg og min kjære!
Det holder vel at du har meg å plage;
må og...
134 Nå har jeg medgitt at du har min venn,
og jeg er pantsatt som det deg behager;
ta meg, gi meg mitt annet selv igjen,
så han k...
135 Enhver har sine lyster, du har Will,
og Will på kjøpet, Will til overmål;
og oppå dette kommer jeg så til,
jeg plager deg ...
136 Hvis sjelen tukter: jeg kom deg for nær,
sverg til din blinde sjel: jeg var din Will,
og viljen, vet din sjel, har adgang der;
...
137 Hva gjør du blinde narr, du Kjærlighet,
for blikket mitt ser ikke hva det ser?
Hva skjønnhet er og hvor den bor, det vet,
me...
138 Min kjære sverger at hun selv er sann;
jeg tror, men vet hun lyver ganske visst,
så hun kan ta meg for en ulærd mann
som ikk...
139 Be ikke meg gå god for alt det gale
som du uvennlig legger på mitt hjerte!
Sår ikke med ditt øye, men med tale,
la all din ...
140 Vær du nå like klok som du er slem,
vær mot mitt tause tålmod mindre hard;
for ellers lar min sorg meg trekke frem
med ord ...