139

Be ikke meg gå god for alt det gale
som du uvennlig legger på mitt hjerte!
Sår ikke med ditt øye, men med tale,
la all din styrke, ikke listen, smerte!
Så si du har en annen; men giv akt
på meg, vik ikke med ditt blikk, min kjære.
Må du så listig såre når din makt
er mer enn nok for svake meg å bære?
Jeg tilgir dette: for min kjære kjenner
at mine fiender er hennes blikk;
og derfor fra mitt ansikt hun dem vender
så de mot andre retter sine stikk.
Nei, gjør det ikke, jeg er nesten slagen;
drep meg med blikk og fjern du denne plagen!