136

Hvis sjelen tukter: jeg kom deg for nær,
sverg til din blinde sjel: jeg var din Will,
og viljen, vet din sjel, har adgang der;
min kjærlighet, du kjære, tilfredsstill!
Will vil «oppfylle» kjærlighetens kiste,
ja, fylle full med viljer, min er én.
I ting med store rom vi lett beviste:
blant mange regnes ikke eneren.
La meg som nummer ikke få noen rolle;
– om i ditt regnskap telles også jeg – ;
for intet hold meg, slik at du kan holde
det intet, meg, som noe kjært for deg.
Mitt navn du knytter kjærligheten til;
du elsker meg, fordi mitt navn er Will.