99

Den freidige fiolen gav jeg skjenn:
«Du søte tyv, hvor stjal du denne sødme,
om ikke ifra pusten til min venn?
En farge ligger på ditt kinn som rødme,
dypt i hans årer har du funnet den.»
At liljen stjal din hånd, jeg ikke tåler,
at merian-knopper speilte hårets lokk;
og rosene forskrekket stod på nåler,
én blussende av skam, én hvit av sjokk.
En tredje blomst stjal farge fra dem begge
og tok med seg din ånde i sin brøde;
men ved sitt tyveri kan blomster egge,-
en hevnens larve gnagde den til døde.
Og flere blomster så jeg på min vei
med duft og farge stjålet ifra deg.