98

Da jeg var borte fra deg var det vår;
og brokete april i prektig drakt
gav ungdoms kraft til alt som går og står;
Saturn, den triste, lo og løp i takt.
Men verken fugler eller blomsters yr,
så vidt forskjellige i lukt og lød,
fikk meg til å fortelle eventyr,
enn si å plukke blomst i engens skjød.
Jeg enset ikke liljens hvite pryd,
og priset ikke røde rosers vell;
om de var vakre, i seg selv en fryd,
så bar de dine trekk; du var modell!
Jeg syntes det var vinter uten deg;
med disse, som ditt bilde, lekte jeg.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal