100

Min Muse, hvor er du som gang på gang
har glemt å prise det som gjør deg sterk?
Gir du din glød til en verdiløs sang,
og lys til små, formørker eget verk?
Kom her, du glemske Muse, og gjør bot
med vers for tider som uvirksomt svant;
og syng for dem med sans for versefot;
de lar din penn få skrive godt og sant.
Kom, late Muse, se min kjære venn,
om Tiden noen rynker der har malt;
i så fall, pass på at du spotter den,
gjør Tidens rov til skamme over alt.
Berøm ham, du, før tid fortærer liv,
så hindrer du dens ljå og krumme kniv!