77

I speilet ser du hvordan skjønnhet tæres ,
i solur ser du kostbar tid forgå;
på blanke ark skal sinnets avtrykk bæres,
i denne boken skal du lærdom få.
De rynkene som speilet ikke svøper
vil minne deg på gravens dyp, du vet
at skyggens stille gang på skiven røper:
tyvaktig tiden går mot evighet.
Husk, det som minnet holder på å fjerne,
betro de blanke ark og du skal finne
de barn du fostret, avkom av din hjerne,
og derved lære mer om selve sinnet.
Gjør dine plikter, se og du blir klok;
det gagner deg, beriker òg din bok.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal