76

Hvorfor er verset goldt og uten prakt,
så tomt for påfunn etter motens kode?
Hvorfor går ikke jeg i tidens takt
med kvikke vendinger og ny metode?
Hvorfor beskriver jeg hver gang det samme,
og kler fornyelsen i gamle klær;
hvert ord er nesten som mitt navn i ramme
og røper hvem som opphavsmannen er?
Men, elskede, jeg skriver kun om deg,
om deg og kjærlighet, det er min tukt;
jeg kler om gamle ord med nye, jeg,
og bruker om igjen dem som er brukt;
lik solen daglig ny i gammel drakt,
min kjærlighet skal si det som er sagt.