78

Så ofte, muse, har jeg påkalt deg
og fått din gode hjelp med mine dikt
at alle andre penner gjør som jeg
og byr deg sine vers for å bli likt.
Ditt blikk, som lærte stumhet høyt å klinge
og tung uvitenhet å sveve fritt,
har føyet fjær til poesiens vinge
og tilført prakt et majestetisk snitt.
Men ros deg mest av det som jeg får til,
det er fra deg, som av din egen barm;
i andres verk du retter kun på stil,
og skrivekunsten smykkes med din sjarm.
Men du er all min kunst, og hever lett
til lærdoms høyde min uvitenhet.