68

Slik er hans kinn bevis på gamle dager,
da skjønnhet kom og gikk som blomsterskrud,
før de ble skapt de falske tegn på fager
og la seg frekt på frodig pannes hud;
før gyllent hår med krøller fra de døde,
som vel er gravens rett, ble klippet av,
så det på nye hoder kunne gløde;
med skjønnhets døde fell ble andre glad.
Hos ham er gamle dager noe skjønt,
helt uten sminke, ekte, sant og rent,
som ingen sommer gjør av andres grønt,
og ikke stjeler for å kle seg pent.
Som prov Naturen gjemmer denne kar
og viser tilgjort kunst hva skjønnhet var.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal