69

Det øyne ser av deg, på verdens vis,
har ikke noe hjerters tanker bedrer;
for tunger, sjelers røst, gir deg sin pris
og snakker sant, selv fiender deg hedrer.
Ditt ytre kroner de med fine gloser,
men tungene som gir deg ros er slue:
med andre ord de spotter dem som roser
og gransker mer enn øynene kan skue.
De ser på skjønnheten i sinnet ditt
og måler den med gjerningenes frukt;
og tenker, nedrig, tross sitt øye blidt:
din blomst har ugressveksters ramme lukt.
Men om den stanken ikke står til deg,
så vokser du tross alt ved allfarvei.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal