67

Å, hvorfor skal han leve her i smitte,
og ved sitt nærvær signe gudløshet,
så synden kan hans gode trekk besitte
og smykke seg med hans identitet?
Hvorfor skal dårlig kunst gjengi hans kinn
og skape livløs likhet med hans hud?
Hvorfor skal skjønnhet søke rosers skinn
i kunstig rødt, med rosen hans i skrud?
Hva lever han for, med Naturens tap,
tom som hun er for blod til årers glans?
Konkurs, hun lever på hans egenskap;
gav fra seg alt og smykker seg med hans.
Hun gjemmer ham og viser frem den skatt
hun i sin velstands dager før har hatt.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal