48

Så nøye var jeg da jeg la i vei:
hver ting jeg gjemte godt bak lås og slå;
fordi de skal berøres kun av meg
og ikke utro hånd, jeg passet på!
Mot deg er min juvel en bagatell,
min kjære trøster, nå min hodepine,
du, kjæreste av dem jeg kun vil vel,
du er for simple tyver lett å finne.
Deg har jeg ikke gjemt på noe sted,
kun i det lune skapet i mitt bryst,
og om du ikke er der, tror jeg det;
du kommer eller går som du har lyst.
Men stjålet kan du bli, naturligvis;
selv ærlighet blir tyv for så høy pris.