49

Inntil den tid, hvis den tid skulle komme,
når du skal skule skjevt til mine feil,
når fristen for din kjærlighet er omme,
ditt regnskap gjort opp og forsynt med segl,
inntil den tid, når du skal gå omkring
og nødig se på meg med sol, ditt øye,
når kjærlighetens egen motsetning
skal finne en forklaring jeg kan døye,
inntil den tid, bevisst jeg bak mitt hegn
skal som fortjent forskanse meg en stund,
og løfte hånden mot meg selv som tegn,
til vitne om at du har lovlig grunn.
Forlat meg du med lov i hånd, jeg vet
at jeg har ingen rett til kjærlighet.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal