45

De andre, – tynne luft og lutrings ild -,
er begge to hos deg, hvor jeg enn er;
det er min tanke og min lyst som vil
i full fart være både her og der.
Når disse lette stoffene er fløyet
som sendebud med kjærlighet til deg,
har to som er igjen av fire bøyet
mitt liv mot døden, tungsinn knuger meg;
til livet endelig er reparert
av disse raske sendebud fra deg;
de er her nå og har alt rapportert:
at du er frisk, kan de fortelle meg.
Da blir jeg glad; men akkurat som sist,
jeg sender dem tilbake og blir trist.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal