28

Men hvordan kan jeg være i vigør,
når jeg blir nektet hvile så det duger?
Når natten ikke letter dagens bør,
men dagen natten, natten dagen knuger?
På tross av fiendskapet mellom dem
de enes om å torturere meg -,
en med sitt slit, en tvinger klagen frem:
at slitet tar meg lengre bort fra deg.
Til dagen sier jeg: du skinner klart
og priser den om skyer dekker himlen;
på samme vis jeg smigrer natten svart:
du gyller kvelden uten stjernevrimlen.
Men dagen daglig trekker sorgen ut,
og natten øker nattlig sorg og sut.