26

Min kjærlighets monark, jeg er din trell,
du bandt min aktelse med ryet ditt.
Mitt skrevne budskap, stilet til deg selv,
skal vitne om respekt og ikke vidd.
For plikten er så stor, mitt ringe vett
kan synes hjelpeløst av brist på ord;
jeg håper du velvillig er beredt,
gir rom for naken plikt der sjelen bor;
inntil den stjerne, som meg måtte lede,
skal peke på meg med et nådig sinn,
og gi min ringe aktelse et klede
så jeg kan vise jeg er verdig din.
Kanskje jeg roper høyt: jeg elsker deg;
jeg gjør meg liten til du prøver meg.