25

La dem som stjernene har foretrukket
få briske seg med ordener og ære,
mens jeg, som fra slik glans er utelukket,
i stillhet kan få tenke på min kjære.
En fyrstes yndling utfolder sin prakt,
men som en ringblomst gjør i solens skinn;
i ham er lykken alt i graven lagt,
han dør med glansen ved en fyrstes grin.
Den tapre kriger som var så fetert
med tusen seire, når han så blir slått,
han straks fra ærens bok blir utradert
samt alt det store som han har begått.
Min lykke: elske, og som elsket vernet!
Jeg fjerner ikke og blir ikke fjernet.