21

Jeg har det ikke som en viss skribent;
han er betatt av skjønnhet som er malt.
I verset hans er himmelen ornament;
han ser sin skjønne i det skjønne, alt.
Han finner likhet i sin frekke stil,
med sol og måne, jorden, havets glitter,
med førstefødte blomster i april;
alt fint som himlens store hvelv besitter.
La meg, når jeg i kjærlighet er sann,
kun skrive sant: min venn er skjønnhet selv,
lik hver mors barn; men ikke skinner han
som gylne kjerter gjør på himlens hvelv.
La dem si mer som folkesnakket velger:
jeg priser ikke det jeg ikke selger.