22

I speilet er jeg ingen gammel mann
så lenge du og ungdom holder tritt,
men ser jeg furer etter tidens tann
på deg, kan døden godt ta livet mitt.
For all den skjønnhets prakt som svøper deg
er passe kledning for mitt hjerte nu,
det bor i brystet ditt, som ditt i meg;
si, kan jeg være eldre da enn du?
Å, kjære, vær forsiktig med deg selv,
som jeg for din skyld, ikke min, det samme:
for hjertet ditt skal jeg bevare vel,
liksom et barn beskyttes av en amme.
Når mitt er knust, krev ikke ditt av meg
du gav meg ditt, og det beholder jeg.