20

En kvinnes ansikt fra naturens hånd
har du, mitt hjertes mester-herskerinne,
og kvinnens ømme hjerte; ikke sånn
ustadighet som hos den falske kvinne.
Ditt øye lyser mer enn hennes blikk,
det flakker mindre, alt det ser forgylles;
en mann med preg som alles særpreg fikk,
så menn må glane, kvinnesjel fortrylles.
Som kvinne skulle du en gang bli skapt,
men skapende naturen falt på kne
for deg; samtidig du for meg gikk tapt:
hun gav deg det som ikke kom meg ved.
Fordi hun pyntet deg til kvinners gunst;
gi meg din kjærlighet, gi dem din brunst.