19

Forslukne tid, gjør løvepoten slapp,
la jorden sluke all sin yngel god,
og fjern den skarpe tann fra tigerens gap,
la seige føniks brenne i sitt blod;
skap sorg og glede som det passer deg,
gjør hva du vil, du hvileløse tid,
med verden og dens gleder på din vei.
Men en avskylig synd jeg ber «la bli»:
skriv ikke timer på min kjæres panne,
riss ikke rynker med din aldrings penn!
Og mens du farer la ham plettfri danne
et skjønnhets forbilde for fremtids menn.
Nei, gjør ditt verste, Tid! For tross din gang
min venn er ung for alltid i min sang.