18

Skal jeg gi deg et skinn av sommerdag?
Du er mer moderat, mer elskelig.
Mais søte knopp får bank av stormers slag;
en sommers lån har tidlig forfallstid.
I blant for hett kan himlens øye skinne,
og ofte kles dens gylne glans med dis;
alt skjønt skal med det skjønne en gang svinne,
brått, eller avkledd på naturens vis.
Din sommer eviggrønn skal ikke tørke,
og ikke taper den din skjønnhet nå,
og Døden lar deg ikke gå i mørke;
du skal i evig dikt all tid bestå.
Så lenge folk kan puste, øyne se,
så lenge lever dette, du i det.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal