17

Hvem ville tro mitt dikt med fremtids krav
hvis det var fullt av dine gode trekk?
Gud vet, det ennå er liksom en grav;
det skjuler liv, minst halve deg er vekk.
Så hvis jeg skrev om dine vakre øyne
og ramset opp ditt fortrinn dyd for dyd,
vil fremtid si: «Poeten er en løgner,
et jordisk fjes har ikke himlens pryd.»
Da skulle arket mitt av alder gult,
fordømmes som en oldings tomme prat
og verset om ditt rette verd som hult –
poetens antikverte ordsalat.
Men hvis du hadde hatt et barn den gang,
gikk du igjen i det og i min sang.