142

Min synd er kjærlighet, din dyd forakt,
forakt for synd, med syndig kjærlighet.
Å, hvis du på din egen trang gir akt,
bør ikke min bebreides, som du vet;
men om den gjør, da ikke ifra deg
som grovt har skjendet dine røde lepper;
du inngikk pakt med andre som med meg
og tok for deg i andres sengetepper.
La meg få elske slik du elsker dem
ditt blikk begjærer, mitt mot deg er vendt;
la nåde i ditt hjerte vokse frem,
og nåde møter nåde vel fortjent.
Men hvis du søker det du nekter meg,
kan det for ditt eksempel nektes deg!