141

Med mine øyne elsker jeg deg ikke,
for tusen svakheter hos deg de ser.
Mitt hjerte elsker det jeg skyr med blikket;
på tross av synet beiler det og ber.
Mitt øre liker ikke stemmens klang;
til øm berøring mangler lyst hos meg.
Min luktesans og smak har ingen trang
til noen nytelse privat med deg.
Men ingen åndsevner og sanser kan
rå bort fra deg det dumme hjertet mitt;
og rådvill gjenstår skallet av en mann,
en slave for det stolte hjertet ditt.
Til nå er min gevinst kun ubehaget,
for hun som ber meg synde, er en plage.