143

Se som den omsorgsfulle husmor jager,
– den ene hanen hennes stakk sin vei -,
lar barnet stå i oppstyret hun lager
i jakt på det hun ville ha hos seg;
i denne jakt har barnet hun forsømte
med gråt fulgt henne, men hun vil det slik:
å følge den som foran henne rømte;
hun enser ikke barnets såre skrik.
Slik løper du når noen flyr fra deg,
mens jeg, ditt barn, forfølger deg langt etter;
men fanger du ditt ønske, kom til meg:
vær som en mor med kyss så smerten letter.
Kom hjem igjen, den såre gråten still;
så ber jeg om at du må få din Will!