126

Å du, min søte gutt, som har kontroll
med timeglass og ljå nå i din vold,
du vokser med ditt forfall, og det viser:
du blomstrer, dine beilere forliser.
Naturen, hersker over alt det svake,
hvis hun tross fremgang vil ha deg tilbake,
så er det for å vise hun kan knepet:
å skjende tiden og minutter drepe.
Men pass deg, du, Naturens yndlingsvenn!
Hun bier nok, men tar sin skatt igjen.
Litt sent blir hennes regnskap revidert;
og gjeld blir slettet når du er levert.