125

Om jeg bar baldakinen og ble sett,
hva gavnet det meg det som er utvendig;
eller la grunnsten for en evighet
som forfallet gjør flyktig og elendig?
Jeg har sett dem som dyrker form og ære
forlise alt, betale for høy pris
for velbehag, forsmå den sunne lære;
de streber måpende på fåfengt vis.
Nei, la meg underdanig ha din gunst;
ta du mitt offer, ordinært men fritt,
og ikke utspedd, uten tilgjort kunst,
som en gjensidig gave: mitt for ditt.
Og vekk med løgn! På trofast sjel giv akt:
for mistenkt vil den unndra seg din makt.

© Gjendiktet av Nils R. Ringdal