124

Min kjærlighet, var den kun barn av tiden,
var den et farløst barn i Skjebnens makt,
snart ugress snart en blomst blant blomster siden,
alt etter Tidens ømhet og forakt.
Nei, den ble avlet langt ifra tilfeldig,
er ikke svak for prakt, og ikke faller
i kuet mismot med et slag, uheldig,
når tiden vil og med sin mote kaller.
Den frykter ikke strategi, den kjetter
som opererer med så kort kontrakt ,
men er unik og stråler uten pletter,
av regn og hete ikke ødelagt.
Om dette ber jeg Tidens narrer vitne;
for deres død blir ren, med liv så skitne.