123

Nei, Tid! Du har av min forandring skrytt!
Hold opp! På ny du bygger pyramider;
for meg er dette velkjent, intet nytt,
kun nye klær på syn fra fjerne tider.
Vårt liv er kort, og derfor priser vi
som nytt det gamle du bedrar oss med,
vil heller tro at det er ønskelig
enn huske at vi alt har hørt om det.
Jeg trosser deg og skrifter som jeg vil,
og spør meg ikke hva som er og var;
din bok og det vi ser er narrespill,
alt resultat av hastverket du har.
Det skal så være og det sverger jeg:
å være tro, din ljå til tross – og deg.