122

I hjernen er den bok jeg fikk av deg,
alt har mitt gode minne skrevet ned,
som lenger enn notiser holder seg,
og varer tiden ut – til evighet:
så lenge som mitt hjerte og min hjerne
med gaver fra naturen får bestå,
vil de til evig glemsel aldri fjerne
sin del av deg, la minnet om deg gå.
En simpel dagbok rommer ikke meget,
din ømhet måles ikke med en pinne;
jeg skjøv det fra meg, modig tok jeg steget,
i tro på det som favner mer – mitt minne.
Å ha en hjelper for å huske deg
er som å medgi glemsomhet hos meg.