79
Når jeg alene om din hjelp har bedt,
har mine dikt alene fått din nåde:
men nå begynner verset å bli slett;
min syke muse lar en annen råde.
Jeg godtar, kjære, når du er motiv
bør du behandles av en bedre penn;
men det poeten skriver om ditt liv
tar han fra deg og gir deg det igjen.
Han låner deg en «dyd», men stjal det ord
fra deg; og skjønnheten han gir er svar
på det han fant på kinnet; det som bor
i deg han priser, det er alt han har.
Så takk ham ikke, om han taler vel;
for det han skylder, du betaler selv.
© Gjendiktet av Nils R. Ringdal