80

Å, når jeg skriver om deg blir jeg ør;
jeg vet en større ånd nå hyller deg
og bruker all sin kraft i din favør;
når jeg skal lovprise, forstummer jeg!
Fordi ditt verd er vidt som selve havet,
gir rom for ydmyke og stolte seil,
min båt, hans underlegen, frekt i kavet
på dine bølger stamper sta og steil.
Jeg bæres av den grunne hjelpen din,
mens han med sin båt rir på bunnløs sjø;
forliser denne usle båten min,
så holder han seg høyreist, stolt og stø.
Men om han klarte seg og jeg gikk ned,
da var min undergang min kjærlighet.