61

Vil du at mine tunge øyelokk
er åpne langt på natt av bildet ditt?
Du synes kanskje jeg har sovet nok
når skygger lik deg narrer synet mitt?
Er det din ånd du sender med slik trang
til hjemmefra å snuse her hos meg,
i mine synder og min lediggang?
Er det et tegn på sjalusi hos deg?
Så stor er ikke kjærligheten din.
Min egen åpner øynene; og sann
er kjærligheten som tar søvnen min
og spiller rollen som din oppsynsmann.
Jeg holder vakt, mens du er våken der,
så fjernt fra meg med andre altfor nær.