51

Min kjærlighet kan tilgi denne last:
at dyret langsomt tar meg bort fra deg;
for hvorfor skal jeg fjerne meg i hast?
Inntil returen kan jeg styre meg.
Men hvilken unnskyldning kan øket få,
om toppfart virker treg når jeg vil ile?
Red jeg på vind, var det med sporer på;
med vinger var det som om jeg stod stille.
For ingen hest med lysten holder tritt,
og lysten, som er kjærligheten nest,
skal vrinske, uten daukjøtt i sitt ritt.
Men kjærligheten unnskylder min hest.
Når vekk fra deg han langsomt luntet på,
så løper jeg mot deg, lar ham få gå.