42

At hun er din er ikke all min klage,
men likevel, jeg hadde henne kjær;
at hun har deg, det er min største plage,
jeg mister en som står meg mere nær.
For disse elskovssynder, er mitt svar:
du elsker henne, siden jeg gjør det,
for min skyld likeså hun meg bedrar
og lar min venn få prøve henne med.
Jeg mister deg, og hun skal tapet vinne;
jeg mister henne, venn får tapet brakt,
de tar hverandre, begge vil forsvinne,
på meg har begge dette korset lagt.
Til trøst så er vi ett, min venn og jeg:
Et søtt bedrag! da elsker hun kun meg.