37

Som en avfeldig far tilfreds gir akt
på eget barn når det gjør ungdoms verk,
vil jeg, av Skjebnen lammet med forakt,
få trøst: ditt verd, din troskap gjør meg sterk.
Om det er rikdom, skjønnhet, vidd og stand,
om det er noen, alle eller flere
som hver har kongetittel i ditt land,
lar jeg min kjærlighet blant dem florere.
For verken fattig, lam eller forhatt
er jeg når bildet ditt har slik substans
at jeg blir godt forsynt av denne skatt
og lever på en del av all din glans.
Hva som er best, det ønsker jeg for deg;
blir ønsket oppfylt, ekstra glad blir jeg.