36

Jeg ser at vi må skilles og bli to,
men kjærligheten vår forblir den ene:
og skammens pletter skal hos meg bero,
og bæres uten hjelp av meg alene.
I våre hjerter gjelder bare ett:
om skilsmissen kan gi oss ensom lede,
den endrer ikke ømhets ene rett
men stjeler timer fra vår ømhets glede.
Men jeg kan ikke støtt gå god for deg,
min skam vil ikke være deg til gavn;
du skal med vennskap ikke ære meg,
for det vil fjerne æren fra ditt navn.
Gjør ikke det; jeg elsker deg så mye:
som du er min, er mitt det gode ryet.