145

De lepper Venus hadde skapt
«jeg hater» sa med hørbar klang
til meg – i henne helt fortapt.
Hun så min ynk, og med en gang
i hennes hjerte medynk kom;
det klandret at en munn så pen
ble brukt til den bestemte dom;
og lærte den respekt igjen.
«Jeg hater».. tilføyde hun lukt –
det fulgte liksom vakker dag
avløser nattens djevelflukt
fra himmel i et helvets jag -:
«Jeg hater..»; hun skjøv hat fra seg
og reddet meg med: «..ikke deg.»