13

Å, kjære, om du alltid var deg selv!
Du er det bare mens du lever her.
Så vær beredt før livet er på hell,
en annen dine søte trekk forær!
Da skulle skjønnheten du låner nå
bestå; du ville bli deg selv igjen
når du er død, i barn du skulle få;
din skjønne form – de skulle bære den.
Hvem lar så vakker bygning gå i grus,
når godt bevart den ville holdt til fulle
mot kastene i vinterdagens brus
og døden som gjør gold med evig kulde?
Å, bare de som sløser. Hør på meg:
du hadde far, la sønn si det om deg.