128

Hver gang du, min musikk, musikken spiller
på tre som henrykt ved ditt trykk gir lyd,
når dine søte fingre mykt fremstiller
en klang med strenger til mitt øres fryd,
misunner jeg tangenter som i flukt
mot hånden din kan kysse huden ømt,
mens mine lepper, snytt for denne frukt,
av treets frekkhet rødmer som forsømt.
Når de er pirret, vil de bytte stand
og posisjon med treklosser en stund,
for dine fingres myke gange kan
gi livløst tre mer fryd enn livfull munn.
Når frekke taster denne glede bys,
gi dem din hånd, meg munnen til et kyss.