120

At du var stygg en gang, er trøsten nå;
med tanke på min sorg da du var kald
må jeg med skrupler for min urett gå,
med mindre jeg er gjort av hardt metall.
Hvis du ble rystet av mitt kalde nid,
som jeg av ditt, har du lidd helvets’ kval,
og jeg, en bølle, tok meg ikke tid
og loddet smerten da du var brutal.
Om bare redselsnatten hadde kunnet
fortelle meg hvor hardt sann sorg kan smerte,
så ville jeg, som du for meg, straks funnet
den milde balsam for et såret hjerte!
Din urett gjelder nå som bot for meg;
den løser meg, som min vil løse deg.