54

Så mye vakrere vil skjønnhet vises,
med troskap som dens søteste dekor!
For rosen er så skjønn, men mer den prises
for søte dufter som der inne bor.
Den ville rose farges like rødt,
som andre roser med sin duft, den henger
med sine torner, og den danser søtt
til sommervind dens skjulte knopper sprenger.
Men når det ytre kun er blomstens dyd,
den lever ukjent, er til intet brukt,
og dør. De søte roser er til fryd:
av deres død får vi den søte lukt.
Slik også du, når ungdoms ynde svinner,
den søte troskapen i verset rinner.