40

Ta alle mine kjære, kjære, alle;
får du da mer enn det du hadde før?
Nei, ingen kjærlighet som du kan kalle
sann; mitt var ditt, før du fikk tilbehør.
Så hvis for min skyld du min kjære tar
til eget bruk, jeg klandrer ikke det;
du klandres dog hvis du deg selv bedrar
og selvisk tar det som du vemmes ved.
Jeg tilgir deg ditt tyveri, du kjære,
om du tar alt fra meg i armods kår;
men kjærligheten vet at det er verre
å bære troskaps svik enn hatets sår.
Alt ondt ser ut som godt i deg, rundbrenner;
forråd meg du, men la oss være venner.