113

Fra vi ble skilt bor øyet mitt i sinnet;
og det som fører mens jeg drar omkring
har nedsatt evne, er til dels forblindet;
det synes se, men fatter ingen ting.
Av øyets fangst får sinnet ingen del,
av fugl, av blomster, eller noe annet.
Motivene får ikke sinnet selv,
dets eget syn har intet bilde dannet.
For om det ser det vakre eller grelle,
en vanskapt kropp, et ansikt til behag,
vil det gi dagen, natten, havet, fjellet,
og kråken, duen, allting dine drag.
Oppfylt av deg, kan ikke mer fordøye,
mitt sanne sinn gjør løgner av mitt øye.