105

Min kjærlighet er ikke blasfemi,
så kall ham ikke avgud, han min kjære,
fordi min sang og pris er for all tid
til én, om én, som var og er, vil være.
God er min venn i dag, i morgen god,
bestandig trofast med de beste evner;
derfor mitt vers mot trofasthet er tro,
mot én ting kun, og intet annet nevner.
“Skjønn, god og tro” er hele mitt motiv,
“skjønn, god og tro” har også andre ord;
i denne veksling er mitt dikterliv;
tre ting i én, det gjør min frihet stor.
Skjønn, god og tro har stått på egne ben,
og ikke før har disse tre vært én.