106

Når i annaler fra forgangen tid
jeg ser beskrevet edle folk og finner
at skjønnhet ble til vers vidunderlig
om døde kjekke adelsmenn og kvinner,
med lovprisning av alt med skjønnhets prakt,
av hånd, av fot, av øye, panne, munn,
da ser jeg hva poeter ville sagt
om all din skjønnhet nå i bunn og grunn.
Så når de priste var det profeti
om tiden vår, om deg de kunne spå,
men fattet ikke hele din verdi,
fordi de kun med spåmanns øyne så.
For vi, som lever, kan med undring se,
men mangler tunger til å prise med.