82

Nei, mot min muse har du ingen plikter,
og derfor kan du uten blussel tyde
de velplasserte ord som mang en dikter
har om den skjønne, som hver bok skal pryde.
Så skjønn du er i ånd er du i lød;
du vet ditt verd er hinsides mitt ord,
så derfor må du søke annen glød,
fornyet preg i nye moters spor.
Men vit, min venn, når de har funnet på
de knep som anstrengt retorikk har blandet,
blir du, i sannhet skjønn, sant gjengitt òg
med sanne ord av vennen din i sannhet.
For deres tykke strøk er bedre malt
på bleke kinn; på deg er dette galt.