70

Det som blir svertet er bestandig pent;
og baktale er ikke din skavank;
for mistroen er skjønnhets ornament,
som kråka når den flyr på himlen blank.
Vær som du er, verdien din bekreftes
av sladderen, med tiden som din beiler;
– den nydelige knopp med mark beheftes -,
du er en ungdom som det intet feiler.
Du kom deg unna ungdoms skumle feller,
ble ikke slått, og ikke kåret best;
men ros for det er ikke nok det heller:
misunnelse er det som øker mest.
Hvis ikke mistroen din skjønnhet sverter,
du ville eiet alle verdens hjerter.